Menu

Norvégien

Le norvégien (norsk en norvégien) est une langue germanique parlée en Norvège qui a pour racine historique le vieux norrois, utilisé depuis le Moyen Âge en Scandinavie. Le vieux norrois est aussi l'ancêtre direct du danois et du suédois modernes et a exercé une influence sensible sur le vieil anglais pour former l'anglais ; en France, il a fourni à l'ancien normand certains éléments de vocabulaire. Le norvégien actuel comporte en réalité un grand nombre de dialectes qui diffèrent autant entre eux que le danois ou le suédois en diffèrent. Il existe deux standards concurrents à l'écrit : Ces deux normes écrites sont construites, l'une (le bokmål) étant plus proche des dialectes parlés dans le sud-est (région d'Oslo), l'autre (le nynorsk) étant plus proche des dialectes parlés sur la côte ouest (la « Norvège des fjords »). Ils sont utilisés (à l'écrit uniquement) plus ou moins en fonction de cette proximité.

Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge. (i 2012 morsmål til omtrent 4 320 000 personer). Det snakkes også av over 50 000 norsk-amerikanere i USA, spesielt i Midtvesten. Norsk, svensk og dansk utgjør sammen de fastlandsnordiske språkene, et kontinuum av mer eller mindre innbyrdes forståelige dialekter i Skandinavia. Norsk kan føres tilbake til de vestnordiske dialektene av norrønt, som også islandsk og færøysk har utgått fra, men avstanden til disse øynordiske språkene er i dag langt større enn avstanden til de østnordiske språkene dansk og svensk. Det er vanskelig å avgrense norsk mot svensk og dansk etter rent språklige kriterier; i praksis kan moderne norsk sies å være de skandinaviske dialekter og standardspråk som har geografisk tilknytning til Norge. Norsk rettskrivning ble fra senmiddelalderen delvis erstattet av dansk skriftspråk. Sent på 1800-tallet oppstod landsmål, senere nynorsk, som et alternativt skriftspråk basert på flere norske dialekter. Dette gav støtet til den norske språkstriden, en langvarig strid mellom tilhengere av de ulike målformene og rettskrivningene. Rundt 85–90 prosent bruker i dag bokmål som sitt viktigste skriftspråk, mens resten bruker nynorsk. I 2019 hadde 87 prosent av elevene i grunnskolen bokmål som målform.

Carte

Article premier de la déclaration universelle des droits de l'homme

Article premier de la Déclaration universelle des droits de l'homme (voir le texte en français) : Bokmål : Artikkel 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Nynorsk : Artikkel 1: Alle menneske er fødde til fridom og med same menneskeverd og menneskerettar. Dei har fått fornuft og samvit og skal leve med kvarandre som brør.

Alphabets

  • alphabet latin

Bibliographie

type : Document

Taranrød, B. 2011 Leddstillingen i relativsetninger i amerikansknorsk

  • Auteur : Taranrød, B.
  • Date de création :
  • Référence bibliographique : Taranrød, B. 2011. Leddstillingen i relativsetninger i amerikansknorsk. (MA thesis, University of Oslo).
type : Document

Dei norske dialektane --- Tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla Skjekkeland, Martin 1997

  • Auteur : Skjekkeland, Martin
  • Editeur : Høyskoleforlaget
  • Date de création :
  • Référence bibliographique : Skjekkeland, Martin. 1997. Dei norske dialektane --- Tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
type : Document

Iversen, Ragnvald 1945 The Rodi (Rotwelsch) language in Norway

  • Auteur : Iversen, Ragnvald
  • Editeur : Jacob Dybwad
  • Date de création :
  • Référence bibliographique : Iversen, Ragnvald. 1945. The Rodi (Rotwelsch) language in Norway. (Secret Languages in Norway, 2.) Oslo: Jacob Dybwad. 267pp.
type : Document

Aasen, Ivar 1853 Prøver af landsmaalet i Norge

  • Auteur : Aasen, Ivar
  • Editeur : Cammermeyer
  • Date de création :
  • Référence bibliographique : Aasen, Ivar. 1853. Prøver af landsmaalet i Norge. Christiania: Cammermeyer. vi+120pp.
type : Document

Aasen, Ivar 1851 Søndmørsk Grammatik eller kortfattet Underretning om Byg-demaalet på Søndmør

  • Auteur : Aasen, Ivar
  • Editeur : Aarflot
  • Date de création :
  • Référence bibliographique : Aasen, Ivar. 1851. Søndmørsk Grammatik eller kortfattet Underretning om Byg-demaalet på Søndmør. Eegsæt (Ekset): Aarflot. 43pp.

Taranrød, B. 2011 Leddstillingen i relativsetninger i amerikansknorsk

  • Auteur : Taranrød, B.
  • Date de création :
  • Référence bibliographique : Taranrød, B. 2011. Leddstillingen i relativsetninger i amerikansknorsk. (MA thesis, University of Oslo).

Dei norske dialektane --- Tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla Skjekkeland, Martin 1997

  • Auteur : Skjekkeland, Martin
  • Editeur : Høyskoleforlaget
  • Date de création :
  • Référence bibliographique : Skjekkeland, Martin. 1997. Dei norske dialektane --- Tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Iversen, Ragnvald 1945 The Rodi (Rotwelsch) language in Norway

  • Auteur : Iversen, Ragnvald
  • Editeur : Jacob Dybwad
  • Date de création :
  • Référence bibliographique : Iversen, Ragnvald. 1945. The Rodi (Rotwelsch) language in Norway. (Secret Languages in Norway, 2.) Oslo: Jacob Dybwad. 267pp.

Aasen, Ivar 1853 Prøver af landsmaalet i Norge

  • Auteur : Aasen, Ivar
  • Editeur : Cammermeyer
  • Date de création :
  • Référence bibliographique : Aasen, Ivar. 1853. Prøver af landsmaalet i Norge. Christiania: Cammermeyer. vi+120pp.

Aasen, Ivar 1851 Søndmørsk Grammatik eller kortfattet Underretning om Byg-demaalet på Søndmør

  • Auteur : Aasen, Ivar
  • Editeur : Aarflot
  • Date de création :
  • Référence bibliographique : Aasen, Ivar. 1851. Søndmørsk Grammatik eller kortfattet Underretning om Byg-demaalet på Søndmør. Eegsæt (Ekset): Aarflot. 43pp.

Codes de langue

SOURCE Code URL
code iso 639-1 de la langue no
Code iso 639-2 nor
Code iso 639-3 nor